[ Inges hjemmeside ]
- Ja, men jeg vil nødig dra noen ned i søla ved å nevne navn. Generelt sett er norske forfattere morsomme å drikke seg full sammen med, i motsetning til andre europeiske kolleger. Vi har en ondsinnet form for humor som er helt genuin. Baksiden av medaljen er naturligvis all furtingen og misunnelsen som følger, men det er egentlig et internasjonalt fenomen.
- Jens Bjørneboe. Men han representerer ikke noen inspirasjonskilde for meg i dag. Likevel var han "faren min" uten å vite det. Jeg vet at svært mange forfattere av min generasjon har det på samme måte. Ellers hadde jeg en fase på søttitallet der jeg hadde et jævlig hett forhold til Peter Handke. Han har fått betydning for måten jeg løser novelle-ideene mine på. Et paradoks egentlig, fordi jeg faktisk ikke kjenner den helt korte prosaen hans. Det er den totalt avdramatiserte tonen i språket hans som fascinerer meg. Nå snakker jeg om Handkes tidlige forfatterskap.
- Nei, jeg har ingen planer om å flyttte tilbake til Norge. Jeg er helt og holdent avhengig av den anonymiteten jeg har her i Hamburg for å kunne jobbe. Det er lenge siden jeg kunne gå ut i Oslo uten å bli kapra av halvfulle personer som føler de eier meg. Det er rett og slett umulig, dersom jeg ikke er sammen med et lag gamle kompiser. Stort sett er folk hyggelige, og jeg er på ingen måte folkesky. Men når enkelte kommer med kniven når jeg sier nei til å skrive om den triste livshistorien deres, blir det hele liksom litt anstrengt. Tanken på å ha det sånn til hverdags skremmer meg. Jeg er en sånn fyr som trenger masse tid for meg selv, og jeg er skeiv i nervenene. Hamburg er hiet mitt. Det er bare her nede jeg kan jobbe.
[ Inges hjemmeside ]